Min Lions Medlemssenter Støtt oss Engasjer deg Vårt arbeid

Nyheter og aktiviteter

Forsiden > Engasjer deg > Nyheter og aktiviteter > Tankevekkende verdikonferanse for Lions Røde Fjær
Tankevekkende verdikonferanse for Lions Røde Fjær

Bilde 1 av 15. Geir Lippestad - advokat, humanist, politiker og forfatter reflekterte over begrepet livskvalitet på konferansen "Verdier på spill". (Klikk på pilene for å se flere bilder!)

DSC_4647

Bilde 2 av 15. Nesten 100 stilte opp på konferansen søndag morgen.

DSC_4654

Bilde 3 av 15. Organisasjonene som har mottatt midler fra Lions Røde Fjær-aksjoner fikk overrakt en spesiallaget oppmerksomhet. Fra venstre Ivar Tollefsrud/Mitt Valg, Johnny Ruud/Norges Blindeforbund/Hurdalsenteret, Inger J. Osland/Røde Kors/Hauglandssenteret, generalsekretær Heidi Lill Mollestad Oppegaard, Astrid Nyquist og Tove Linnea Brandvik (foran)/Beitostølen Helsesportsenter.

DSC_4680

Bilde 4 av 15. Idrettspresident Tom Tvedt har satt seg høye mål for å bedre både etikken og integreringspolitikken i Norges idrettsforbund. Til høyre, Lions guvernørrådsleder Kay Arne Sørensen.

DSC_4642

Bilde 5 av 15. Spesiallagede fjær-skulpturer ble gitt som en gave til alle mottakere av Lions Røde Fjær-midler siden 1966. De av organisasjonene som ikke var til stede vil få den tilsendt. Håper "statuen" får en fin og synlig plass i resepsjonen rundt om på "våre" sentere og institusjoner.

DSC_4650

Bilde 6 av 15. Se opp for denne jenta, Åsne Børtnes har en flott stemme og gir en overbevisende fremføring av sterke tekster.

DSC_4618

Bilde 7 av 15. Lions og Ridderrennet sammen på Beitostølen!

DSC 4665

Bilde 8 av 15. Inge Morisbakk var en av Erling Stordahls mest betrodde medarbeidere. Han trakk de store linjene fra Stordahls ungdomstid til dagens Beitostølen Helsesportsenter og Ridderrenet.

DSC_4684

Bilde 9 av 15. Generalsekretær i Lions Norge Heidi Lill Mollestad Oppegaard og leder for Team RP, Håkon Gisholt har funnet en god tone etter samarbeidet med årets Birken.

DSC_4679

Bilde 10 av 15. Deilige myke muffins. Med røde fjær - selvfølgelig!

DSC_4661

Bilde 11 av 15. De dyktige jentene bak konferansen! Fra venstre: Elisabeth Kollerød, generalsekretær i Foreningen Ridderrennet, Astrid Nyquist, direktør for Beitostølen Helsesportsenter og Heidi Lill Mollestad Oppegaard, generalsekretær i Lions Norge.

DSC_4662

Bilde 12 av 15. Direktør på Radisson Blu Beitostølen Turid Helene Iversen fikk overrakt Lions Norges banner som takk for enestående service hele Ridder-helgen av guvernørrådsleder Kay Arne Sørensen.

DSC_4641

Bilde 13 av 15. Konferansier for konferansen var Lions guvernørrådsleder (styreleder) Kay Arne Sørensen. Til høyre påtroppende guvernørrådsleder Lill Anita Alver.

DSC_4648

Bilde 14 av 15. Konferanse om verdier fenger alle generasjoner.

kaffepause

Bilde 15 av 15. Kake og kaffe i pausen.

«
»

Tankevekkende verdikonferanse for Lions Røde Fjær

- Det å være med i Lions må være utrolig hyggelig, sa Geir Lippestad under markeringen av Lions Røde Fjær 50 år på Beitostølen 10. april.

Markeringen av jubileet ble holdt på Beitostølen søndag 10. april, dagen etter Ridderrennet, med en konferanse, Verdier på spill. Konferansen var et samarbeid mellom Lions Norge, Foreningen Ridderrennet og Beitostølen Helsesportsenter. Guvernørrådsleder Kay Arne Sørensen var en stødig konferansier, og etter konferansen fikk deltagerne tilbud om en omvisning på helsesportsenteret.

Konferansesalen Besseggen var denne søndagen dekorert med Lions for alle sanser– bannere, rollups, plakater og Lions-blomstene tulipaner. På bordene lå brosjyrer, program, medlemsbladet LION og Lions-godteri. Over høytalerne strømmet tonene fra Lions-rap’en «Vi er Lions». Da de nesten 100 deltagere strømmet inn dørene rett før klokken 10 var alle pyntet med en liten rød fjær på brystet.

Først ut var den dyktige sangeren Åsne Børtnes som med sin vare men kraftfulle stemme slo an stemningen. Dette seminaret hadde mange sterke budskap om verdier og livskvalitet.

Den røde fjæra sin bursdag

Generalsekretær i Lions Norge, Heidi Lill Mollestad Oppegaard innledet konferansen med å fortelle om historien til Lions Røde Fjær.

- 355 millioner kroner i dagens pengeverdi har denne lille røde fjæra bidratt til. Tenk hvor mange mennesker som har fått økt livskvalitet. Det kan ikke måles i penger.

Generalsekretæren overrakte en knallrød statue av en fjær som var laget spesielt for anledningen til alle organisasjonene som tidligere har mottatt midler fra innsamlingsaksjonen. Organisasjonene som ikke var til stede vil få sin statue ettersendt

Erling Stordahls høyre hånd

Inge Morisbak trakk de store linjer fra tiden da Erling Stordahl fikk sine visjoner om idrett for synshemmede og andre med funksjonshemminger. Morisbak er i dag pensjonert men har jobbet på Beitostølen Helsesportsenter i hele sitt liv. Han sa det var sterkt og godt å tenke på at det stedet som har betydd så mye for ham, har sitt fundament i Lions.

Erling Stordahl (1923-1994) startet sin «karriere» for funkis-idretten med et skikurs for blinde i 1962 og -63 på Beitostølen.  I 1964 ble det første Ridderrennet arrangert og i 1970 sto Beitostølen Helsesportsenter klart.

Erling ble blind som 13-åring. Han måtte da reorientere seg, både i sin verden og mot resten av verden. I sin selvbiografi, som han skrev allerede som 34 åring, «Stien over fjellet», står det: «Jeg føler meg overbevist om at synstapet har gitt mitt liv en dypere mening, og et større og rikere innhold enn det ellers ville ha fått». Hans opplevelse av motgang var ikke først og fremst knyttet til sitt handikap, men mer til de utfordringer han møtte fra omverdenen. I 1964 var det en sprø ide at blinde kunne gå på ski.

La lære - bygg din kropp

Disse ordene er noen av Erling Stordahls mange gullkorn. Gode læringsarenaer for selvstendighet ble viktig for den unge Stordahl. Han ville at flere med synstap skulle bli motivert til å utfordre sine egne grenser med glede, aktivitet og gode hjelpere. Ledsagerens rolle var først og fremst for sosial integrering, en slags treningskompis. Denne visjonen ble grunnleggende for både Ridderrennet og Beitostølen Helsesportsenter, og gjelder den dag i dag. Det var også viktig for Erling å bruke naturen som et hjelpemiddel, og Morisbak løftet frem det enkle friluftsliv som et mulig utviklingspotensial  for  fremtidige Ridderrenn. Samspillet mellom Ridderrennet, som står for uvørenhet og nyskaping, og Beitostølen helsesportsenter, som representerer faglig kompetanse, er verdt å videreføre.

Livskvalitet – hva er det?

Geir Lippestad ble verdenskjent som forsvareren til en av Norges verste forbrytere i nyere tid. Men han kjennes også for sitt humanitære engasjement. Han har vært engasjert i styrearbeid for både Sykehusklovnene og Hørselshemmedes landsforening. Han var en flott ambassadør for Lions Røde Fjær 2015 som gikk til Lions' undervisningsprogram Mitt Valg. Nå er han aktuell med en bok om erfaringene med sin handikappede datter Rebekka, Et større vi.

Da Rebekka ble født fortalte legen at hun ikke ville kunne se, høre eller gå. Lippestad fortalte at han begynte da å reflektere. Hva slags liv ville hun få? Vanligvis tenker vi at et godt liv innebærer en god utdannelse, familieliv og en jobb som gjør det mulig å gjøre morsomme ting.

Senere fikk han oppleve at en lek med hageslangen og en kjøretur i full fart med rullestolen fikk Rebekka til å stråle av glede. - Hun var alltid blid, forteller Lippestad. Det viktigste jeg har lært av livet med Rebekka er at livskvalitet alltid vil være individuell. Og hvorfor er det slik at de sterkeste av oss, jenter mellom 17-20 år, er de som sliter mest med prestasjonpress? Det viser at livskvalitet er subjektiv. Men det er fortsatt viktig å legge gode objektive rammer. Vi må legge til rette for at alle får utvikle seg mentalt og fysisk, oppleve natur og prøve ut nye ting.

HVPU-reformen hadde som mål å integrere de med handikap i det normale hverdagslivet. - Den kompetansen som institusjonene hadde ble oppløst da beboerne flyttet, og vi fikk fragmenterte fagmiljøer, forklarer Lippestad. Han påpeker at det er uhyre viktig å beholde kompetansesentrene og at de tilføres midler til utvikling. – Det er viktig å styrke samspillet mellom sentrene og kommunene, slik Beitostølen helsesportsenter jobber. Han mener det er viktig å reflektere over økende konkurranse versus livskvalitet når det gjelder habilitering.

One game – one flame

- Vi som er her er alle noen som har fått, og nå ønsker vi å gi tilbake, sier idrettspresident Tom Tvedt i åpningen av sitt innlegg. Han er opptatt av integrasjon og idrettsglede for alle, og tittelen på hans foredrag var «Idrett for alle, slutt å snakke om normalen».

Tom Tvedt er tidligere ordfører med integrasjon høyt på agendaen. Som relativt ny president i Norges Idrettsforbund har han markert seg som forkjemper for at Special Olympics, Paralympics og De olympiske leker som i dag arrangeres hver for seg, bør integreres i ett arrangement.

- Mange forbinder Norges Idrettsforbund med eliteidrett. Men toppidrett er bare en konsekvens av det vi driver med, påpeker idrettspresidenten. Han mener at idrett er den beste arena for integrering, også for flyktninger. - Bare tenk på alle de som på idrettsbanen treffer en venn? I mange idretter trenger man ikke snakke norsk. I noen idretter trenger man ikke snakke engang, bare tenk på undervannsrugby som Norges dykkerforbund driver med, sier Tvedt.

Idrettspresidenten vil fokusere på merverdien av idretten. Han trekker spesielt frem felleskap og følelsen av tilhørighet. Han er også en ivrig forkjemper for den enhetsmodellen vi har gjennom Norsk tipping. – Frivillighet betyr å være en del av noe utenfor deg selv. Selv om idretten får mye av tippemidlene, er det frivilligheten som får 100 prosent, påpeker Tvedt.

- Norske medier omtaler kun de som hevder seg som funksjonsfriske, hevder idrettspresidenten. Vi må løfte frem de funksjonshemmede stjernene. Dette er noe jeg vil bidra med i nasjonal idrett.

RP bygger helse og samhold

Håkon Gisholt er styremedlem i Foreningen Ridderrennet og leder for Team RP.  Han fortalte hvordan øyesyksykdommen Retina Pigmentosa (RP) gjorde at han mistet synet i tenårene. På sitt første møte i RP-foreningen traff han to andre treningsglade ungdommer, og de spurte seg: Hvorfor er det så få synshemmede som er aktive? Ingen av dem hadde gått noe særlig på langrenn før, så de meldte seg like godt på Vasaloppet! Rennet ble fullført på absolutt godkjent tid, og Team RP var en realitet.

I første omgang skulle Team RP tilrettelegge for påmelding og skaffe flere ledsagere. Gruppen vokste og de deltok på Holmenkollstafetten og Birken. Ettersom løping ikke ligger for alle, arrangerte de en fjelltur over Besseggen. Neste utfordring ble Oslo Maraton der de fikk kjendiser som ledsagere. – Det er vinn-vinn for alle, sier Gisholt. Siden har turmarsjen RP-mila kommet til, og et samarbeid med Tyrili-stiftelsen, et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere. Sammen arrangerte de fjellturer der Tyrili-elever fikk oppdraget som ledsagere. Dett er mennesker som ikke har hatt andres tillitt på mange år, og her fikk de oppleve bokstavelig talt at noen «stolte blindt på dem».

Andre ting som team RP har fått til er egne Norgesmesterskap for rullestolklasser som en del av NM.  De har også fått etablert et treningstilbud gjennom hele året – en gang i uka er det fellestreninger på Bislett i Oslo for både synshemmede og bevegelseshemmede. - Uansett handikapp, på treningene er det en kjempestemning, forteller Gisholt.

Han fortalte til slutt en suksesshistorie. «Stine» var 28 år, helt blind og hadde et syndrom som medførte ekstrem overvekt. Hun hadde aldri vært aktiv. I 2011 ble hun spurt om hun kunne delta i Holmenkollstafetten, og gå 390 meter. Faren fikk tårer i øynene da han så hun løp i mål. Hun fikk der en fantastisk mestringsfølelse, og på fellestreningene senere ble hun del av et miljø hun ikke hadde opplevd før. Et år senere besteg hun Galhøpiggen. To år senere løp hun New York Marathon, og gjentok det året etter.

Team RP vil bidra med å skape felleskap og bryte ned økonomiske barrierer. Laget har flere samarbeidspartnere, og den siste som har kommet til er Lions. Med Birken som et prøveprosjekt i år fikk Team RP fullservice med transport og innkvartering. – «Vi skulle bare flytte beina», sier Gisholt. Team RP ønsker bedre helse og livskvalitet som vil gjøre de synshemmede bedre på jobb og i hverdagen.

Se barnet, ikke diagnosen

Barneombud Anne Lindbo snakket om barnas rettigheter, nærmere bestemt barn og unges rett til deltagelse, felleskap og mestring.

FNs barnekomite er bekymret for Norge, og da spesielt at vi bryter paragraf#3 som går på å prioritere barnas beste, fortalte barneombudet.

- I noen kommuner nedprioriteres barn med spesielle behov, men de skal ikke være avhengig av kommunens økonomi. Hvis dere opplever at #3 nedprioriteres, varsle dette. Dette er ulovlig, det er nedfelt i norsk lov, og ikke noe som man kan velge bort, sier Lindbo.

Barn med funksjonsnedsettelser er ofte overrepresentert i voldsstatistikken, og vi vet at det er mange overgrep som ikke blir anmeldt.

Barneombudet mener at det må bli tydeligere hvem som har ansvar for å beskytte dem mot misbruk. I mange kommuner opplever funksjonshemmede å bli kasteball mellom etatene som dytter ansvaret mellom seg, f.eks mellom PP-tjenesten og BUP.

-  De ser sin egen tjeneste i sentrum, ikke barnets beste, hevder barneombudet.

Det syndes også i mange skoler. Barn med funsksjonsnedsetteslser opplever å bli satt i egne klasserom og blir oversett og dårlig behandlet.

Barneombudets oppfordring til salen var at vi må lære oss å se barnet, ikke diagnosen!

Hilsen fra RR og BHSS

Sist på talerstoer var generalsekretær for Ridderrennet Elisabeth Kollesrød og direktør for Beitostølen Helsesportsenter, Astrid Nyquist.

- Denne konferansen viser nytten av at organisasjoner som ønsker at flere blir mer aktive kan lære av hverandre, sa Kollerød. Hun siterte også en av deltagerne sine: «Det å være med på Ridderuka gjør meg lykkelig helt inni!»

Nyquist refererte til nyttårstalen til Kong Olav for snart 50 år siden der han ga honnør til Lions og ønsket helsesportsenteret lykke til. Hun påpekte også at konferansen har bragt «folk på tvers sammen».

Direkøren sier at helsesportsenteret også må følge med i tiden. - Vi skal være et kraftsenter for forskning. Idrettshøyskolen er blant dem som vil satse på dette feltet, sier hun.

- Tusen takk for at dere i Lions bidro til å bygge senteret og alt dere har gjort i ettertd. Det er spennende å tenke på hvor mye vi kan gjøre i fremtiden. Vi føler virkelig at dere lever opp til mottoet deres, «Gode venner som hjelper andre».

Lenker