Min Lions Medlemssenter Støtt oss Engasjer deg Vårt arbeid

Nyheter og aktiviteter

Forsiden > Engasjer deg > Nyheter og aktiviteter > Historien om førerhunden i Norge
Historien om førerhunden i Norge

Historien om førerhunden i Norge

Det vites ikke med sikkerhet hvem som først tenkte på å bruke hunder for å hjelpe blinde og svaksynte eller når dette skjedde. Men det skal være funnet veggfriser og dekor på bruksgjenstander fra det gamle Hellas og fra Roma som viser blinde som blir leder av hunder.

Den første læreboken i hundedressur ble gitt ut i 1891 av lederen for det keiserlige blindeinstitutt i Wien. Men det var ikke før stiftelsen av ”Blindenbund für Führhunde” i begynnelsen av 1920-årene at det ble satt fart i dette arbeidet. ”Blindenbund” gikk ikke bare inn for opplæring av førerhunder, men iverksatte også en årlig etterprøving og retrening.

Til Norge i 1966

Her i Norge ble det ikke satt fart i utdannelsen av førerhunder før i 1965. Inntil da hadde man basert seg på import av ferdig utdannede hunder, noe som bød på store utfordringer for samtrening og behovet for ettertrening. Riktignok hadde Norges Blindeforbund i noen år hatt en profesjonell trener, men mangel på egnet skoleanlegg og dårlig økonomi gjorde at dette stoppet opp.

I 1965 gikk Lions Club Oslo/Slemdal og Lions Club Eiksmarka (nå LC Eiksmarka-Hosle) sammen om å få etablert en førerhundskole. På dette tidspunktet var Rikstrygdeverkets (RTV) direktør Finn Alexander sterkt opptatt av behovet for en norsk førerhund-utdannelse, og det var avsatt midler i RTV for etablering av en skole.

Det ble etablert en stiftelse med deltagelse fra Norges Blindeforbund, Norsk Kennelklubb, Lions, RTV og Sosialdepartementet. Lions Riksmøte i Harstad i 1966 ga sin tilslutning til at Lions Distrikt 104 (Lions Norge) skulle la seg representere i stiftelsen. Stiftelsen hadde fått utarbeidet arkitekttegninger til en skole som var tenkt bygget ved Norges Vels eiendom Øverland gård i Bærum, men dette ble av forskjellige grunner aldri gjennomført, muligens uklarheter om eiendomsforhold.

Den ledende i arbeidet med etablering av førerhundutdannelsen var hundemannen Carl Frimann Clausen, som også var medlem av LC Oslo/Slemdal. Han var også aktiv innen Norsk Kennelklubb, og kom der i kontakt med Odd Frisch, lege og aktiv innen norske lavinehunder. Det var i dette miljøet de fant den 19 år gamle Tor Sannum som var godkjent lavinehundinstruktør og hadde deltatt i flere konkurranser innen lydighetstrening. Faktisk var Tor den yngste som hadde tatt A-sertifikat for lavinehunder. Tor var på dette tidspunkt også meget sammen med en blind som hadde fått en førerhund fra Finland.

Tor til Tyskland

Tor Sannum sa seg villig til å la seg utdanne som førerhundinstruktør og ble av Lions-klubbene Slemdal og Eiksmarka sendt til Tyskland. I å få dette til var Jens Pran, LC Oslo/Slemdal og lege Knut Norgren, LC Eiksmarka, de drivende. Tor ble utdannet ved Noldens Blindenführhundschule i Düren.  Adolf Nolden hadde på dette tidspunkt drevet med utdannelse av førerhunder i over 40 år med oppstart i Oldenburg rett etter første verdenskrig. Nolden var en meget anerkjent hundeinstruktør.

Oppstart på Bekkestua

Da Tor kom hjem til Norge som ferdig utdannet førerhundinstruktør, var den planlagte førerhundskolen fortsatt ikke kommet lengre enn til tegnebrettet. Gjennom bekjente innen Lions stilte entreprenør Tor Furuholmen en kondemnerbar eiendom i Fagertunveien 1 på Bekkestua i Bærum til disposisjon. Fasilitetene var ikke imponerende, men her startet virksomheten opp 12. desember 1966. Tor hadde med seg to hunder fra Tyskland og den formaliserte utdannelsen av førerhunder i Norge var i gang. Jens Pran og Knut Norgren hadde sittet i komiteen ”forhandlinger med Rikstrygdeverket” og blitt enige med dette om oppgjør for ”Førerhundskolens produkter”.

Inger Lise Fiveland ble tatt opp som treneraspirant i 1967. Hun og Tor giftet seg i 1972!

I 1970 flyttet skolen sin virksomhet til en kommunal eiendom i Bærumsveien 204, også på Bekkestua. Også denne eiendommen hadde meget manglende sanitære fasiliteter. Og i oktober 1971 brant huset ned bokstavelig over hodet på Inger Lise, Tor og hundene. Én hund omkom!

Så fulgte en tid da virksomheten ble drevet ved at hundene bodde på kennel i Sørkedalen og Nordstrand. På dette siste stedet var det en stund planer om å bygge skole. Tor fikk skaffet en campingvogn som fungerte som skolebygg. Og i alle disse årene maktet Inger Lise og Tor å utdanne og levere hunder til blinde. Dette ble gjort ved tilskudd fra RTV.

I 1970 trakk Norges Blindeforbund seg fra stiftelsen, som fortsatt arbeidet for å etablere en nasjonal skole. Blindeforbundet anskaffet seg en eiendom i Vestby der de bygget sin skole året etter. Denne ble senere (i slutten av 70-årene) flyttet til Bestum der de mottok en testamentarisk gave. Siden ble den eiendommen solgt og skolens virksomhet flyttet til Blindeforbundets senter i Hurdal.

Endelig i Vallegaten 

I 1972 var eiendommen Vallegaten 11 på St. Hanshaugen i Oslo avertert til salgs. Denne fant man raskt ut kunne egne seg som skole for utdannelse av førerhunder inntil en ny skole var bygget. Dette var fortsatt intensjonen stiftelsen arbeidet etter. Eiendommen ble anskaffet ved midler gitt i form av lån fra RTV (NOK 650.000). Låntager var AS Lions Blindeførerhundskole, som ble etablert nettopp for å ta opp dette lånet. Innflytting og bruk av skolen fant sted på nyåret 1973. Dette var en familiebolig der hundene hadde tilhold i hagestuen. Når det foregikk samtrening med de blinde, flyttet etter hvert familiens to barn inn på foreldrenes soverom slik at det kunne bli plass til tre brukere. Første samtreningskurs her fant sted i februar 1973, samtidig med at første barn i familien ble født.

Perfekt beliggenhet

Det viste seg imidlertid etter hvert at skolen og dens beliggenhet var -  og fortsatt er - meget velegnet som førerhundskole. Den ligger idyllisk til i et rolig villaområde samtidig som det er korte avstander til et hektisk bymiljø. Det gjør at man unngår transport når hunder skal trenes, eller når ekvipasjer (hund og den blinde) skal på opplærings- og treningsturer.

Skolens romslighet gjør også at størrelsen på kennel ikke behøver å være så stor at det kan medføre støymessige ubehagelige utfordringer. Faktisk var det slik at da Blindeforbundet skulle flytte sin førerhundskole fra Vestby til Bestum, kontaktet naboer på Bestum naboer i Vallegaten for å få argumenter mot skolen på Bestum. De var sikre på at dette ville medføre mye støy og ubehageligheter. Men nei, her fikk de intet medhold; det var ingen genanse å ha Lions Førerhundskole som nærmeste nabo.

I 1978 ble det tatt konsekvens av at man nå så for seg at skolens plassering var kommet for å bli og at det ikke ville bli bygget noen nasjonal skole. Den etablerte stiftelsen var nå nedlagt. Garasjen tilknyttet boligen ble omgjort til soverom for familiens barn slik at de slapp å flytte inn til sine foreldre under samtreningskurs.

Lions Førerhundskole ble omgjort til en stiftelse i mai 1985. Dette for i større grad å synliggjøre skolens ideelle karakter samt i erkjennelse av at det aldri ville bli etablert noen felles nasjonal skole. Blindeforbundet hadde nå sin virksomhet på Bestum der de utdannet 20 – 30 hunder mens Lions Førerhundskole utdannet ca. 12 hunder per år.

Landsdekkende støtte

Skolens største utfordringer på dette tidspunkt var økonomi. Hvert år ble det forhandlet om hundepris med RTV, men disse var aldri høye nok til å kunne dekke de totale kostnader for å utdanne hunder samt å holde bygninger og utstyr i tilstrekkelig god stand. Det ble derfor brukt mye ressurser på å samle inn midler fra Lionsklubbene. Skolen anmodet Guvernørrådet våren 1986 om å få holde en orientering på Riksmøtet i Hamar dette året for å markere skolen 20-års jubileum. Dette ble avslått med begrunnelsen av at skolen ikke var noen riksaktivitet (felles nasjonal aktivitet) og at det var vanskelig tidsmessig i et ellers strengt program. Men skolen fikk holde en stand utenfor møtelokalene.

Denne noe negative holdningen endret seg imidlertid allerede samme høst. Guvernørrådets (GR) representant i skolens representantskap skrev en rapport til GR der det ble anbefalt at skolen ble en riksaktivitet. Dette ble vedtatt på neste års riksmøte i Ålesund der skolen også fikk anledning til å presentere seg. Siden den gang har skolen vært tilstede på de aller fleste riksmøter med innlegg og/eller stand. På riksmøtet i Kristiansand i 1992 ble det vedtatt at GR skal oppnevne skolens styre. Skolens representantskap, som bestod av de opprinnelige aksjonærklubbene, hadde på forhånd endret stiftelsens vedtekter slik at dette ble muliggjort samt vedtatt å fjerne representantskapet som overordnet for styret. Representantskapets rolle hadde vært å fungere som skolen generalforsamling. I dag er skolen ansett som et av Lions Norges viktigste flaggskip.

Internasjonalisering

Etter hvert som skolen ble bedre kjent blant alle landets Lionsklubber, bedret skolens økonomi seg betraktelig. Planer for å gjøre skolen bedre egnet fasilitetsmessig for fremtidig drift ble satt i gang. Utbyggingsplaner ble utarbeidet basert på muligheter og fremtidige behov. I 1995 kunne den oppgraderte skolen åpnes med fylkesmann Kåre Willoch tilstede.

Førerhundinstruktør-miljøet i Norge er relativt lite. Dette medfører utfordringer ikke minst når det gjelder faglig utvikling. Tor Sannum er derfor gitt flere anledninger til å holde kontakt med utenlandske fagmiljøer. Allerede i 1976 deltok han på en internasjonal førerhundkongress i London. Dette resulterte i at han etablerte kontakt med skoler i England, Sør-Afrika og Australia. Denne kontakten og senere samarbeid resulterte i opprettelsen av den internasjonale førerhundføderasjonen med Tor som medlem i det første styret.

Føderasjonen er opprettet for å styrke det faglige samarbeide mellom alle verdens førerhundskoler samt å arbeide for felles krav og retningslinjer til opplæring av instruktører, hunder, ekvipasjer etc. Det er også opprettet krav til en godkjenningsordning for skoler. Gjennom dette samarbeidet har skolen i Vallegaten hatt besøk fra mange skolen i hele verden som har ønsket å lære av de gode erfaringene Lions Førerhundskole har ved å være etablert i et hektisk bymiljø.

Etablerer godkjenningsordninger

Lions Førerhundskole har vært toneangivende innen flere områder knyttet til opplæring av førerhunder og ekvipasjer. Det ble tidlig foreslått overfor RTV at det burde gjennomføres forkurs for alle blinde som ønsket hund for å se om de var egnet til dette. Mange blinde og svaksynte var lite flinke til å orientere seg. Derfor begynte skolen også med mobilitetstrening, som altså innebærer teknikker for hvordan en ikke seende kan orientere seg. I dag er det et krav om at alle som skal ha førerhund for første gang, må ha mobiltetsopplæring.

Videre ble det foreslått en godkjenningsordning i regi av RTV. Disse skal godkjenne hundene før de kan tilbys en bruker. Dette var ingen selvfølge å få gjennom da skolen anbefalte dette. Under testen skal treneren gå med tildekkede øyne. Den ferdig utdannede ekvipasjen skal så endelig godkjennes av Faglig utvalg, som ble opprettet i 1978. Før det hadde Lions Førerhundskole hatt et nært samarbeide med Politiets hundeavdeling. Faglig utvalg består i dag av representanter for brukerne, Norges Blindeforbund, dommere og RTV. Utvalgets rolle er å sikre kvalitet på opplæring og oppfølging. I dag skal alle brukerne ha trening på hjemstedet umiddelbart etter fullført opplæring. Dett var det også vår skole som initierte.

For å stimulere brukerne av førerhund til å være mer aktive, etablerte Tor Sannum landets første førerhundklubb i 1967. Siden er det etablert mange slike klubber som ofte er meget aktive. Det arrangeres ettertreningskurs og andre kurs av forskjellig karakter samt konkurranser blant brukerne.

Lions Førerhundskole var den første skolen i verden som lærte opp førerhunder til å gå i rulletrapper. Dette er ganske viktig i et bymiljø, og i dag foregår denne treningen ved mange skoler basert på opplegget fra vår skole.

Stabil instruktør-stab

Lions Førerhundskole har i alle år hatt en meget faglig stabil og sterk instruktørstab. Etter at Inger Lise Sannum ble ansatt i 1967, begynte Johan Wahl som treneraspirant i 1980. Han hadde da vært ”stallgutt” ved skolen siden han var ca. 14 år. Han var ansatt frem til 1998.

I dag har skolen tre fast ansatte instruktører utenom Inger Lise og Tor:

•  Anne Østlid ansatt 1989

•  Trine Tørrissen ansatt 1993

•  Yasuno Kurata ansatt 1993

I tillegg har Phillip Sannum vært innleid periodevis de senere årene for å avhjelpe ved sykdom og andre behov.

550 førerhunder

Frem til i dag er det utdannet og levert neste 550 hunder til blinde og svaksynte over hele landet. Lions Førerhundskole har alltid og er fortsatt kjent for å levere hunder og ekvipasjer av meget høy kvalitet samtidig som skolen er kjent for sitt gode miljø.  Alle vi som har vært tilknyttet skolen på forskjellige vis opp gjennom årene, har sett det som en viktig oppgave til å holde dette vedlike og gjerne videreutvikle det.

Lenker

Pressemelding:  50 år med opplæring av førerhund i Norge

Hjemmeside Lions Førerhundskole:  www.lionsfhs.no/

Facebook:  www.facebook.com/lionsfhs